Når er julen?

Julen i Norge er mer enn én dag. Julaften (24. desember) er hoveddagen med julemiddag og gaveutdeling – deretter følger 1. og 2. juledag som helligdager, og romjulen fram til nyttår.

Røttene er doble: Kristendommen feirer Jesu fødsel, mens det gamle norrøne *jól* var midtvinterblotet – takkefesten for at sola snudde og dagene ble lysere. Ordet jul levde vidare etter kristninga, og hovedfeiringa på julaften – i stedet for 25. desember – er en norsk og nordeuropeisk særegenhet.

Juletidslinjen

Julaften i Norge

Julaften er dagen med de faste ritualene: risgrøt med mandel til formiddag (og mandelgave til den som finner den), julemiddag på ettermiddag, julegudstjeneste – og så gaveutdelinga. Middagen står mellom ribbe, pinnekjøtt og lutefisk, med riktig mengde julemat som eget kapittel. Kvelden rundes av med riskrem, julekaker og kaffe – og for de minste: nissen som dukker opp.

Lillejulaften 23. desember er dagen for de siste forberedelsene: baking, rydding og TV-spesialer. Mange familier har fast tradisjon for pepperkakebaking og julekalenderens siste luke nettopp nå. Alt om tradisjonene fra advent til Knuts dag finner du i juletradisjoner i Norge – og barnetips i adventstid med barn.

Julaften følger en rytme mesteparten av landet deler: Risgrøt til formiddag, gudstjeneste eller familiesamling på ettermiddagen, julemiddag mellom klokka 16 og 18, og gaveutdeling når bordet er ryddet. Deretter er det kaffe, kaker og ro – og for de minste er ventetida fram til det ringer på døra dagens lengste strekk.

Juledager og romjul

1. og 2. juledag er helligdager, med stengte butikker og familieselskap – julebord med restemat er like vanlig som ny middag. Deretter følger romjula, dagene 27.–30. desember: salgssesong i butikkene, skiturer, julebesøk og restemat. Skolebarna har fri hele tida – se juleferien – og 31. desember runder av med nyttårsaften.