Når er St. Hans (jonsokaften)?

Jonsokaften er 23. juni – kvelden det tennes store bål over hele landet. Dagen etter, jonsokdagen (St. Hans-dagen) 24. juni, var tradisjonelt årets store sommerfest, med røtter tilbake til middelalderens sankthans-feiring.

Bak navnet ligger to tradisjoner: den kristne markeringen av døperen Johannes’ fødselsdag (24. juni), og den langt eldre midtsommer-feiringa – blot og fest akkurat der sola sto høyest. Kirka plasserte helgendagen rett ved solvervet, og i Norge smelta tradisjonene sammen til én: St. Hans. Navnet er en fornorskning av det tyske «Sankt Johannes».

I folketro var jonsoknatta magisk: Urter sanket denne natta skulle være ekstra kraftige, og bålene skulle holde troll, hekser og sykdom unna. Jonsok var helligdag i Norge inntil 1771, da en rekke gamle helgedager ble fjernet – men bålskikken overlevde og er i dag sterkere enn noensinne.

Slik feires St. Hans

• Bål på stranda, i parken eller i marka – gjerne med pøltespising
• Selskap og spill utendørs hvis været holder
• St. Hans i Nord-Norge kombineres med midnattssol og lyse netter

Jonsok faller rett etter sommersolverv – den lengste dagen er allerede over, men nettene er fortsatt lysest rundt St. Hans. Mange kombinerer helga med de første sommerukene av sommerferien, og været er del av tradisjonen: St. Hans er beryktet for å by på alt fra sommervarme til styrtregn – samme kveld.

Bålene er organisert mange steder: Kommuner, lag og frivillige rydder bålplasser og arrangerer fellesbål med program – sjekk kommunens sider for tid og sted. Dagens standardmat er grillmaten: Pølser i bålgrill og medbrakt kaffe er like selvfølgelige som regnvarselet, og mange pakker både ull og paraply – erfaringen tilsier at begge kan trengs samme kveld.

• Fellesbålet – sjekk kommunens eller lagets sider for tid og sted
• Maten – pølser og bålgrill er standarden
• Klærne – ull innerst og regnjakke i sekken
• De lyse nettene – sola går knapt under i nord, og mørket kommer aldri helt sør i landet heller

St. Hans er den mest uformelle av årets folkefester: Ingen eier arrangementet, alle er velkomne, og dresskoden er ull og gummistøvler. Sjelden i året samler flere nordmenn seg frivillig ute – og kvelden avsluttes som regel lenge før midnattssola krever scenen alene.