Når er 17. mai?

17. mai er Norges nasjonaldag og landets største folkefest – dagen for grunnloven som ble vedtatt på Eidsvolls forsamling i 1814, datert 17. mai. Dagen er offentlig helligdag, og feires med barnetog, bunader, musikk og is i sola – forhåpentlig.

Grunnloven fra Eidsvoll erklærte Norge som et selvstendig rike, i union med Sverige men med egen forfatning, eget flagg og egen armé. De første offisielle feiringene kom på 1820-tallet – og 1829 ble «Torvslaget» i Christiania et berømt kapittel: Kongen hadde forbudt feiringen, folk samlet seg likevel på Stortorget, og kavaleriet måtte settes inn. Etter det slapp myndighetene taket, og dagen ble vår.

Slik feires 17. mai i dag: Barnetoget er kjernen – skolene går i tog med faner og musikk, og i Oslo passer toget Slottet, der kongefamilien vinker fra balkongen til «hipp hipp hurra». Russefeiringa er på sitt høyeste, med russekrone, russetog og russeaviser. Bergen feirer med buekorps – gutta med bue, tromme og tradisjon tilbake til 1850-tallet.

Dagens faste innslag

Dagen har en rytme hele landet deler: Frokost i morgentimene – eggerøre og laks for barna, champagnefrokost for russen og de voksne – barnetog rundt klokka ti, is og pølser i middagstida, leker og fest utover ettermiddagen, og kveldskonsert eller fakkeltog mange steder. I Oslo er Slottsbalkongen og russetoget kulminasjonen – i bygdene er det skoletoget og arrangementet i idrettsparken som bærer dagen.

Bunadene er dagens klærkode: Det finnes et stort antall bunadsvarianter knyttet til regioner og tradisjonsområder, med broderte detaljer, sølv og hodeplagg – og barna arver, låner og vokser i dem gjennom generasjoner. Russens flosshatt, russekrone og knuter er dagens andre uniform, med russeknutene som egen kultur.

17. mai er barnas dag – det sies tradisjonelt at dagen er til for dem, med is fra morgenstund og klokka som går langsomt mot toget. Se helligdager i Norge for resten av årets fridager, og kalenderen for alle datoer.