Når starter Ramadan?

Ramadan følger månekalenderen og flytter seg ca. 11 dager tidligere hvert år. Startdatoen fastsettes ved måneobservasjon – datoene nedenfor er forventede.

Ramadan er islams fastemåned og en av religionens fem søyler: Muslimer faster fra daggry (fajr) til solnedgang – uten mat, drikke og røyk. Unntatt er barn før puberteten, syke, reisende, gravide og ammende – de kan gjøre opp dagene senere eller gi veldedighet i stedet.

Dagens rytme snus: Det siste måltidet før daggry kalles suhoor, og fasten brytes ved solnedgang med iftar – tradisjonelt startet med dadler og vann, fulgt av et skikkelig måltid. Månedens siste ti netter regnes som de helligste, og velgjørenhet og koranlesing vektlegges gjennom hele Ramadan.

Månen bak kalenderen

Ramadan er den niende måneden i hijri-kalenderen, og ifølge tradisjonen måneden da Koranen ble åpenbart. Måneden starter når nymånen ses – derav usikkerheten på én dag – og de siste ti nettene regnes som de mest velsignede, med Laylat al-Qadr, skjebnenatten, som høypunkt.

Ramadan i arbeidslivet: De fleste fastende holder full jobb, og mange arbeidsplasser tilrettelegger – tidligere møtetid, senere felles lunsj, eller pauser til bønn. Å faste i norske sommermåneder, med opptil 20 timers dagslys, er en egen klasse: Da flytter måltidene seg langt ut i natta. For kollegaer og naboer er Ramadan en høflighetstid: Spør, og by gjerne en god eid-hilsen når måneden er omme.

Ramadans datoer i tabellen ovenfor er beregnet astronomisk, men den endelige startdagen fastsettes av måneobservasjon – variasjonen på én dag er normal, og av og til faller den ulikt i ulike land.

I Norge lever Ramadan i moskeene og rundt middagsbordene: Felles iftar-måltider arrangeres mange steder, og naboer og kollegaer møter fastende med spørsmål – og ofte kaker til eid. Månedens slutt feires med Eid al-Fitr.