Når er Eid?

Eid al-Fitr («solfest» eller «sukkernessen») markerer slutten på fastemåneden Ramadan. Feiringen varer offisielt tre dager.

Eid-dagen starter tidlig: Bønn i moskeen om morgenen, gjerne i større fellesskap enn ellers – deretter er dagen familien og matens. Nye klær er en fast skikk, barna får gaver og lommepenger (eid-gaver), og bordene brettes med søtsaker, bakverk og festmat. Hjem besøkes i rundgang gjennom dagene.

Den andre store eid-feiringen, Eid al-Adha, faller ca. 70 dager senere – under hajj-pilegrimsreisen, og minner om Abrahams villighet til å ofre. Se Ramadan for fastemånedens datoer.

Godt å vite om eid

Eid-morgen og eid-dager

Morgenen starter tidlig: Bønn i moskeen, gjerne utendørs eller i større haller når flokken er stor, og hilsenen «Eid mubarak» utveksles. Programmene som følger er klassiske: Nye klær, gaver og lommepenger til barna, søtsaker og festmat i rundgang hos familie og venner – og gjerne en tur til badehus eller fornøyelsespark for de minste.

I Norge er eid-dagene en praktisk sak for skoler og arbeidsplasser: Foreldre søker fri for barna, og skolene innfrir som regel søknadene. Maten er festens kjerne – kaker, bakverk og tradisjonsretter dekkes på bordene gjennom alle tre dagene, og mange holder «åpent hus» for naboer og venner.

• Morgenbønn i moskeen – dagens første felles punkt
• Nye klær – hele familien kler seg i fest
• Gaver og lommepenger – barnas høydepunkt
• Besøk i rundgang – familie, venner og åpent hus

Bordets klassikere gir festen tilnavnet: Eid al-Fitr heter «sukkernessen» nettopp fordi søtsakene står i sentrum – kaker, bakverk, smågodt og tradisjonsretter fra familiens hjemland dekkes fram gjennom alle tre dagene. Ris- og kjøttretter hører middagen til, og te og kaffe serveres i ett. Og det hele varer ved: Den tredje dagen er fortsatt fullt av besøk, mat og gratulasjoner.