Når er vårjevndøgn?

Vårjevndøgn er dagen dag og natt er omtrent like lange – alltid rundt 20. mars, med små variasjoner (19.–21. mars) fra år til år. Dagen regnes som starten på den astronomiske våren, og er selve vendepunktet fra mørketid til veksttid.

«Omtrent» er riktig ord: Lysbrytning i atmosfæren gjør at dagen faktisk er litt lenger enn tolv timer på jevndøgnsdagen – sola ses en stund før den stiger og etter den synker. Meteorologene har derfor sin egen vårstart: 1. mars.

I Norge er vårjevndøgn starten på den mest tiltakende tiden av året: Snøa gir seg i lavlandet, påskeliljene kommer i butikkene, og hagen vekner. Påskeliljer og vår-løk er klassikeren nå – og så-frøene av tomater skal i jorda innendørs.

Vårjevndøgn i tall

Våren tar fatt

Lysveksten er jevndøgnets viktigste effekt: Rundt 20. mars øker dagslengden med rundt fem–seks minutter per dag i Sør-Norge, og mot mai akselererer veksten mot sommerens maksimum. Dette er forklaringen på «vårspranget»: Plutselig er kveldene lyse nok til å arbeide ute etter middag, mens morgenen er like mørk som i februar – lyset flyttes til ettermiddagen, der de fleste er våkne.

I naturen starter våren for fullt: Hvitveisen blomstrer i sør så snart snøa er borte, seljekattene står ute, og fuglesangen tar til på morgenen før sola er oppe. For hageeiere er rytmen klar: Frø skal sås innendørs, vårrengjøring skal planlegges, og gressplenen og tomatene venter på sin tur.

• Frøsåing innendørs – tomat og sommerblomster starter i vinduskarmen
• Vårrengjøring – steg for steg fra vindu til gulv
• Gressplen – såing og gjødslingsplan når bakken er bar og tørr
• Påskeplanlegging – i praksis ligger påsken én måned etter jevndøgnet

Astronomisk er jevndøgnet et av årets fire hjørner: vårjevndøgn, sommersolverv, høstjevndøgn og vintersolverv er tidspunktene sola står rett over ekvator eller vender ved vendesirklene – og de har vært menneskehetens kalenderhjørner siden oldtidens astronomer. Vårjevndøgnet er alltid det første: Våren regnes som årstidens start, og alt grønt følger deretter. Jevndøgnet tidfestes til minuttet i almanakken – og i Norge er det Meteorologisk institutt og Time and Date som har de offisielle oversiktene.

Vårjevndøgn har en merkelig birolle i norsk sammenheng: Det er nemlig med på å bestemme påsken – påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Se også vintersolverv for den andre enden av spekteret.