Når er Halloween?

Halloween er alltid 31. oktober – kvelden før allehelgen. I Norge har dagen vokst fra eksotisk import til en av barnas store merkedager: utkledning, graskarlykter og godte-jakt fra dør til dør. Dagen er ikke fridag, men den merkes over hele landet.

Røttene er keltiske: Samhain var den keltiske nyttårs- og avlingfesten, der grensen mellom levende og døde ble regnet som tynnest. Kristendommen la allehelgen (minnedagen for de døde) på 1. november – og kvelden før ble «alle helgners aften», på engelsk *All Hallows' Eve*, forkortet til Halloween. Irsk utvandring tok tradisjonen til USA, der «trick or treat» fikk sin form, og fra 1990-tallet kom dagen tilbake til Europa – inkludert Norge.

Den norske utgaven har sitt eget ord: knuting – å gå fra dør til dør i utkledning og muntre «knute!», i bytte mot godteri. Ordet er dialekt og brukes mest på Nordvestlandet og i Trøndelag, men fenomenet er landsdekkende. Graskarlyktene, utkledningene og godteposene er felles for alle.

Halloween i Norge

Halloween og allehelgensdag henger sammen: høytiden for de døde kommer dagen etter. Se også høstferien som ofte ligger like før, og kalenderen for resten av høstens datoer.

Graskaren har blitt dagens faste håndverk: Barna skjærer skremmeansikt, lykten settes i vinduskarmen eller på trappa, og godteriposene klargjøres ved døra. Etter kvelden lever graskaren videre i supper, brød og bakst – den som orker å ta vare på den, har søtt på lager utover november.

Knutinga har egne lokale regler: I mange nabolag holder man seg til boligblokka eller gata man kjenner, noen steder tennes graskarlykter bare hos hus som er med, og «knute-natta» ligger av og til dagen før helga. Spør naboene – tradisjonen er lokal i detaljene, felles i hovedsakene.