Hvordan reduserer jeg strømregningen?

Varmtvann og oppvarming står for over halvparten av strømforbruket i et typisk norsk hus. Derfor er det der du sparer mest – uten å anskaffe noe som helst. De ti grepene under krever ingen investering utover et termometer og eventuelt en strømmåler.

10 grep som fungerer

1. 1

   Senk termostaten til 21 °C

   hver eneste grad koster rundt 5 % ekstra oppvarming.

2. 2

   Dusj kortere og kjøligere

   en 5 minutters dusj ved 38 °C bruker ca. 40 % mindre energi enn 10 minutter på 42 °C.

3. 3

   Senk varmtvannsberederen

   fra 70–75 °C til 60–65 °C, og spar typisk 300–900 kr i året.

4. 4

   LED overalt

   LED-pærer bruker 85 % mindre enn glødepærer.

5. 5

   Fjern standby-tjuv

   TV, konsoll og ladere sluker strøm hele døgnet.

6. 6

   Vask på 30–40 °C

   og full maskin hver gang.

7. 7

   Tørk klær naturlig

   tørketumbler er blant de verste energitjuene.

8. 8

   Trekk gardiner og tett lister

   reduser varmetap gjennom vinduer.

9. 9

   Skru ned temperaturen når du er borte

   17–18 °C når du reiser.

10. 10

    Mål forbruket

    en strømmåler med app gjør sparing synlig og konkret.

Hva bruker mest strøm – og hva sparer tiltakene?

Anslagene varierer med bolig, pris og vaner – men rekkefølgen er robust. Slik ser besparelsene ut for et vanlig enebolighushold med 15 000–20 000 kWh i året:

Når på døgnet er strømmen billigst?

Prisen du betaler per kWh følger spotprisen, som er dyrest i morgenrushet (8–10) og ettermiddagsrushet (17–19), og billigst om natten, i helger og i perioder med mye vindkraft. Vask og tørk når strømmen er billig, og la oppvaskmaskinen starte på nattprogram. Har du liten fleksibilitet i hverdagen, er de faste grepene – termostat, bereder og LED – fortsatt de viktigste.

En enkel vane som koster ingenting: Les av strømmåleren samme dag hver uke og noter tallet. Etter to måneder vet du nøyaktig hva vaskemaskinen, elbilen og en kald måned faktisk koster – og hvilke grep som virker i akkurat ditt hjem.

Varmtvann: den største enkelt-posten

En varmtvannsbereder i et firespersoners hjem bruker 3 000–4 500 kWh i året. Tre grep koster ingenting: Senk temperaturen til 60–65 °C (ikke lavere – legionellabakterier trives i lunkent vann), dusj i fem minutter i stedet for ti, og spar på badekaret – et fullt bad trekker 150 liter vann, tre–fire ganger så mye som en kort dusj.

Fem strømmyter som koster deg penger

Det finnes like mange sparetips som det finnes panelovner, og noen av dem virker mot sin hensikt. Disse fem hører du ofte – og like ofte er de feil:

• «Det lønner seg å la varmen stå på hele dagen» – nei. Et hus kjøles ikke ned på noen timer, og å varme det opp igjen koster mindre enn å holde full temperatur i tomme rom. Senk til 17–18 °C når du reiser.
• «Man sparer på å skru panelovnen av og på hele tiden» – nei. En ovn med termostat regulerer seg selv, og det som teller er gjennomsnittstemperaturen – ikke antall av- og påslag. Å senke temperaturen når du er borte, er derimot alltid lurt.
• «Ladere og standby sluker tusenvis av kroner» – nei. Moderne ladere bruker under 0,5 W i tomgang. Standby i TV, konsoll og dekoder koster 100–300 kroner i året – irriterende, men ikke avgjørende.
• «Varmepumpen virker ikke når det er kaldt» – moderne luft-luft-pumper gir varme ned mot -15 til -25 °C, med fallende virkningsgrad. De dekker det meste av året, men bør ha støtte fra panelovner i de kaldeste periodene.
• «Spotprisen bestemmer hele regningen» – nei. Nettleie, avgifter og påslag utgjør ofte halvparten av regningen. Du kan flytte forbruket, men ikke spare deg bort fra nettleien.

Hva koster oppvarmingen egentlig per kWh?

Prisen per kilowattime varme er tallet som avgjør om et tiltak lønner seg. Panelovner gir omtrent 1 kWh varme per kWh strøm – virkningsgraden er nesten 100 %, men du betaler full strømpris for hver kilowattime. En varmepumpe henter varme fra uteluften og gir typisk 2–4 kWh varme per kWh strøm.

Sjekkliste: 15 minutter som senker forbruket

1. 1

   Senk alle panelovner ett hakk, og mål temperaturen i stue og soverom etter et døgn.

2. 2

   Skru varmtvannsberederen ned til 60–65 °C

   ikke lavere, av hensyn til legionella.

3. 3

   Bytt de fem mest brukte lyspærene til LED, og sett resten på handlelisten.

4. 4

   Sett TV-benken på en grenkontakt med bryter, og slå den av om natten.

5. 5

   Rens loffilteret i tørketrommelen og filteret i ventilasjonsanlegget.

6. 6

   Still oppvaskmaskin og vaskemaskin til å starte etter klokka 22 der du har spotprisavtale.

Når lønner det seg å investere?

Når de gratis grepene er tatt, er neste nivå tetting og isolering. Tettingslister rundt dører og vinduer koster noen hundre kroner og fjerner trekk som ellers får deg til å skru opp varmen. Etterisolering av loft og yttervegg er et større prosjekt, men gir merkbart lavere forbruk over mange år.

En luft-luft-varmepumpe koster 15 000–30 000 kroner ferdig montert og kan halvere oppvarmingskostnaden i et hus som varmes opp med panelovner. Enova og lokale energirådgivere kan gi tilskudd, men reglene varierer. Be alltid om en beregning som viser årlig besparelse i kroner – ikke bare i prosent.

Trenger du hjelp, er det tre typer fagfolk: elektriker til det elektriske, rørlegger til varmtvann og vannbåren varme, og energirådgiver eller takstmann til å vurdere hele huset. En befaring koster noen tusen, men kan spare deg for en feilinvestering verdt titusener.

Vil du finne ut av spotprisen og pristoppen? Les mer om strømpriser i Norge-kategorien. Og fyrer du med ved i stedet for strøm, er slik fyrer du riktig i vedovn den naturlige neste lesningen.