Hva bør ligge av førstehjelp i tursekken?

Den beste førstehjelpen på tur er den du har med deg – og den du har øvd på. Denne guiden er en pakkeliste og sjekkliste, ikke en medisinsk behandlingsveiledning. For kurs, førstehjelpsråd og oppdatert kunnskap: gå til Røde Kors. Ved akutt sykdom eller skade: ring 113.

Grunnpakke til dagstur

Tilpass etter turen

• Kort markatur: grunnpakke + gnagsårfokus (tape, plaster).
• Familietur: ekstra plaster, våtservietter, eventuelle barnebehov – se tur med barn.
• Vintertur: mer vekt på varme, tørre lag og nødteppe; sjekk fjellvettreglene.
• Fjell utenfor løype: vurder om du i det hele tatt skal gå – og les skredfare/Varsom der det er relevant.

Sjekkliste før du går

1. 1

   Se gjennom pakken: er plaster og salver innen holdbarhet?

2. 2

   Har alle i følget sine personlige medisiner?

3. 3

   Er telefon ladet, og vet dere dekningsforholdene?

4. 4

   Har dere sagt ifra om rute og forventet retur?

5. 5

   Kjenner noen i gruppa til grunnleggende førstehjelp

   eller bør dere ta kurs før sesongen?

Når skal du søke hjelp?

Ved mistanke om alvorlig skade, sterke smerter, pustevansker, bevissthetsendring, store blødninger eller hvis du er usikker: ring 113. Pakkelisten erstatter ikke profesjonell hjelp. Offisielle råd og kursmateriell finner du hos Røde Kors; for generell tursikkerhet, bruk DNT og fjellvett.

Pakkelisten i praksis – hva du faktisk bruker

Spør erfarne turfolk, og svaret er nesten alltid det samme: plaster og sportstape brukes mest. Gnagsår er den desidert vanligste skaden på norske dagsturer, og et plaster som sitter godt er mer verdt enn avansert utstyr du aldri åpner. Deretter kommer saks, pinsett og noe å rengjøre mindre sår med.

Like viktig som innholdet er hvor pakken ligger. Legg den i en vanntett pose øverst i sekken, eller i topplokket, slik at du finner den uten å tømme hele sekken i regnvær. En førstehjelpspakke nederst under sovepose og kokeapparat er i praksis en pakke du ikke har.

Tenk også på hvem som er med. På tur med barn bør pakken inneholde plaster i barneformat og våtservietter, og de voksne bør vite om barnet har allergi eller bruker medisiner. På vintertur er det varmen som er den kritiske delen – nødteppe, tørre votter og en ekstra ulltrøye redder mer enn de fleste forventer.

HLR – kortversjonen (30:2)

Hjerte-lunge-redning redder liv, men det er ferskvare. Kortversjonen under er den samme som Røde Kors og Helsenorge formidler, og den gjelder voksne. Den erstatter ikke et kurs – den hjelper deg å huske rekkefølgen når det gjelder.

Hypotermi – når kroppen blir for kald

Nedkjøling er den norske turklassikeren: vått tøy, vind og kulde tapper kroppen for varme raskere enn de fleste tror. Tidlige tegn er kraftig skjelving og kalde, hvite fingre. Ved mer alvorlig nedkjøling slutter personen å skjelve, blir sløv, får utydelig tale og virker unormalt rolig. Det er paradoksalt nok det farligste tegnet.

• Flytt ut av vind og vekk fra kald bakke – isoler under med liggeunderlag, sekk eller greiner.
• Bytt vått tøy mot tørt, legg på lag med ull eller fleece, og dekk hodet.
• Gi varm, søt drikke bare hvis personen er våken og svelger normalt.
• Ring 113 ved sløvhet, forvirring eller hvis personen ikke blir varm av seg selv.

• Ikke gni eller klap på kalde kroppsdeler – det kan gjøre vevsskaden verre.
• Ikke gi alkohol – det utvider blodårene og øker varmetapet.
• Ikke bad i varmt vann eller bruk direkte varme mot huden.
• Ikke gi drikke til en som er bevisstløs eller ikke svelger.

Når ringer du 113?

113 er medisinsk nødnummer og skal brukes når det er fare for liv. Ring med en gang ved bevisstløshet, pustevansker, brystsmerter, store blødninger, kraftig allergisk reaksjon, drukning eller nedkjøling med sløvhet. Også ved ulykker der du er i tvil: det er bedre å ringe én gang for mye enn én gang for sent.

• 113 – akutt fare for liv, ulykke, alvorlig sykdom.
• 116 117 – legevakt ved noe som haster, men ikke er livstruende.
• 110 – brann og ulykker der det brenner eller er kjemikalier.
• 112 – politi ved fare for personer eller pågående kriminalitet.

Når du ringer, er det nyttig å vite hvor dere er. På tur bør noen i følget alltid kunne svare på det – se på kartet, eller bruk posisjonen i telefonen. Oppgi antall personer, hva som har skjedd og om noen er bevisstløse, og ikke legg på før du får beskjed.

Vedlikehold – to ganger i året

En pakke som har ligget urørt i tre år er ikke en pakke du kan stole på. Gå gjennom den hver vår og hver høst: kast det som er utgått, fyll på plaster, sjekk at kompressene fortsatt er tørre, og at hanskene er hele. Skriv gjerne dato på en lapp i pakken, så husker du når den sist ble sjekket.

Resten av turpakken – klær etter vær – hører hjemme i kle deg etter temperatur og ull eller teknisk. Førstehjelp er én modul; fornuftig kledning og planlegging er de andre.